90-9-1 Regelen

Fra en artikkel skrevet av Jakob Nielsen i 2006 kommer han innpå dette med sosiale medier og nettsamfunn. Han skriver at alle store multi kommunikasjonskanaler og nettverksamfunn som blir drevet av andre har en ting til felles. Det er at de fleste brukere ikke gjør noe, mye av tiden. De er det han kaller «lurks» eller kikkere som det heter på norsk, og jeg regner med at alle som leser dette innlegget, er kikkere.

Når vi er inne på de store kommunikasjonskanalene så ser vi masse innhold og det er alltid noen som kommenterer eller lager noe nytt. Disse kaller vi for delere og skapere. Der 9% er delere som fra tid til en annen bidrar med å dele, like eller kommentere, mens 1% av nettverksamfunnet bruker mye av tiden sin på å lage dette samfunnet. Det kan oftest se ut som de ikke har noe annet å gjøre enn svare på andres spørsmål eller lage nytt innhold til andre som de kan dra nytte av.

Men, er det sånn at alle nettsamfunn har den samme fordelingen av kikkere, delere og skapere? Nielsen har et eksempel der han tok et raskt blikk på Amazon.com. Der nettsiden hadde solgt over tusenvis av kopier men den hadde bare 12 anmeldelser, noe som sier at det har vært mindre enn 1% som har bidratt med anmeldelser.

Ulemper ved å ha ulikhet i deltakelse

Ulikhet i deltakelse er ikke nødvendigvis urettferdig fordi noen av brukerne er mer likesinnede enn andre. Hvis kikkerne har lyst til å bidra, så skal de få lov til det. Det som er ulempen her er at det er som regel de samme 1% som du hører fra, mens det er 90% du aldri ser eller hører fra. Dette kan skape trøbbel av flere grunner:

Kundeservice – Hvis bedriften din ser på hva kundene dine har gitt deg som feedback på produktene dine eller tjenestene. Vil du ikke få et stort nok innblikk av prøvene.

Anmeldelser – Hvis du som forbruker prøver å finne det passende hotellet for deg og dine venner, eller kjøpe en laptop så vil du se på hva andre synes om det. De anmeldelsene som er på nettet er bare et lite spekter av hvor mange som egentlig har opplevd stedet eller brukt laptopen.

Hvordan å overkomme ulikheten i deltakelsen

Et veldig kjapt svar her: Det går ikke. Men, dine valg her er at du kan gjøre litt om på kurven på vinkelen din. Du er ikke bundet til å ha 90-9-1, hvis du klarer å kurve den litt så kan du få 75-20-5 Altså 75% kikkere, 20% delere og 5% skapere. Selv om det kommer veldig an på nettsamfunnet ditt så er det noe du kan gjøre for at det skal bli enklere, eller mer motiverende å være deler/skaper:

Gjør det lettere å delta- Prøv å gjøre ting lettere for kikkerne å delta, altså  for eksempel netflix lar brukere anmelde filmer og serier ved å klikke på antall stjerner, istedenfor å skrive lange anmeldelser som tar for mye på av delerne.

Belønn, men ikke overdriv – Ved å belønne de som bidrar til nettsamfunnet vil det motivere brukere og kanskje andre brukere til å bidra litt eller mer. Det trenger ikke være mer enn smålige ting som en liten rabattkode, få liten ting på kjøpet eller gratis frakt. Ikke overdriv med godene ellers kan de bli for aktive og delta så mye at de dominerer systemet mer enn det de gjør fra før av.

Gjør det likt for samfunnet – Hvis du legger sammen alle bidragene du får i samme bunke, så ikke de som er den ene prosenten (skapere) drukner (delerne) da de kanskje kommer med nokså nyttig informasjon. La dem bli sett, og la gode bidrag bli visst så det igjen kan være litt motiverende.

Så med at 90-9-1 regelen fortsatt er blant oss kan vi si sikkert, men det blir spennende å se fremover om det går over til noe som 75-20-5. Jeg vil anbefale og lese resten av artikkelen Jakob Nielsen har skrevet og mer.

Kilder:

https://www.nngroup.com/articles/author/jakob-nielsen/

https://www.nngroup.com/articles/participation-inequality/

Nettbutikk – Mine tips til deg!

Hvis du noen gang har tenkt tanken på å starte en nettbutikk, så ser jeg ikke noe grunn for at du ikke skal gjøre det. Ved bruk av Shopify vil det meste være gjort og her skal jeg gi deg noen råd og mine erfaringer på forskjellige aps og verktøy du kan legge inn i nettbutikken din.

Starten

Når du skal starte opp en nettbutikk er det meste du trenger i dag er en idé, laptop og internettilgang. Du vil få tilgang til Shopify sin 14-dagers gratis versjon som du kan leke med de forskjellige temaer og funksjonene som er der. De driver også med dropshipping som har en del fordeler. Noen av Fordelene ved å bruke dropshipping er at du reduserer risken, du slipper å investere i et stort varehus med tusenvis av produkter. Dermed slipper du og risken ved å sitte igjen med alle disse produktene om du skulle gå konkurs. Og når du ikke trenger å forkjøpe produktene du skal selge, kan du by på et større sortiment av produkter til kunden. Det beste med hele dropshipping er ideen og hvordan du kan håndtere det, alt du trenger er en laptop og internettilgang. Videre vil jeg at du skal ta med Ideen din videre til neste steg som er OKR

OKR- Objectives and key results.

OKR eller Objectives and key result er et enkel og simpelt format å forholde seg til. Der Objectives beskriver hva du vil oppnå (dette kan være med enten produktet ditt eller nettbutikken din), så har du key results som er hvordan du vil nå dette. Det kan for eksempel se sånn her ut:

Objective: Å få en vellykket nettside som fungerer optimalt på alle digitale enheter.

KR1 (key result 1): 200 besøkende på nettsiden innen 13.03 (7/10)

KR2: Få interessen til fem brands som vil samarbeide med å få sine merker på vår nettbutikk i nærmere fremtid innen 13.03 (3/10)

KR3: Skaffe 20 E-mails fra nettsiden innen 13.03. (5/10)

Du kan se fra KR1 at det er satt en dato som skal være tiden dette key resultet skal være ferdig og en slags score som forteller om du tror at du lykkes eller ikke (der 1/10 er veldig lite sannsynlig for at du klarer det og 10/10 er at du vil klare det 100%)

Jeg ville anbefale dere som leser å se videoen av han som har dratt dette her frem i lyset igjen John Doerr.

https://www.youtube.com/watch?v=L4N1q4RNi9I

Email-samling

Når du har fått domene ditt fra shopify og OKR er lagt opp, kan du starte med å få folk til å legge merke til deg. En fiffig løsning på å samle eposter kan være å hente inn en app fra Shopify, de har mange å velge mellom, men den jeg har brukt heter Privy. Privy er en app som hjelper deg med å lage det du trenger som nyhetsbrev, kuponger og rabattkoder. Her kan du hente inn mye informasjon om de som besøker nettsiden din, og bruke den til å markedsføre videre.

Facebook Blueprint og betalingsmetoder.

Har du kommet deg helt fram til markedsføringen er det morsomme tjenester du kan benytte deg av for å få budskapet ditt frem til riktig kundegruppe. Du kan benytte deg av Facebook Ads manager, jeg anbefaler deg at hvis du skal bruke denne tjenesten at du tar et kurs fra Facebook blueprint kalt «Blueprint for norway universities». Dette gir deg masse nyttig informasjon om hvordan Facebook ads manager fungerer, samtidig som det utfordrer deg på stoffet du har lest gjennom kurset. Kurset består av 20 forskjellige trinn som tar ca 15 minutter per kurs. Dette kan variere fra kurs til kurs.

Kunden vil føle seg trygg gjennom hele veien til kjøpet er ferdig, så betalingsmåter kunden er kjent med er en viktig faktor. Her vil du prøve å finne noe som egner seg både for deg og kunden, Min anbefaling vil være å bruke Stripe. Dette hjelper deg med det meste og du får de vanlige betalingsmetodene som VISA, MASTERCARD og AMERICAN EXPRESS.

Det siste rådet jeg vil gi dere er noe jeg vil at dere skal sjekke ut, føle litt på det selv og hva du ønsker for din nettbutikk. Det handler da om traction channels og med det så er det 19 forskjellige kanaler du kan velge ut. Du vil finne forklaringen i en veldig bra skrevet blogpost av Nathaniel Eliason på nettsiden Zapier. De kanalene jeg følte jeg fikk mest nytte av var Socail and display ads, email marketing og community building.

Hvis jeg skulle trukket ut ett punkt som jeg syntes ville være det viktigste så ville jeg valgt å gå for kurset som omhandler facebook ads manager. Å ha god forståelse på dette kan kanskje gjøre at du får doblet salget ditt eller du kan få mange flere visninger ved å markedsføre det til riktig kundegruppe. Det er å viktig med å være synlig, aktiv på nett og sosiale medier, svare på emails og ta henvendelser seriøst.

KILDER;

https://www.youtube.com/watch?v=L4N1q4RNi9I

https://zapier.com/blog/acquire-customers/

https://www.shopify.com/guides/dropshipping/understanding-dropshipping 

Hvordan bli en bedre søker.

Beskylder du Google for å ikke finne den relevante informasjonen som du er ute etter? Vel, det store problemet ligger i hvordan du bruker det.

I det siste har jeg gjennomført et kurs som er laget av Google som går under «Google search education» og blir kalt for «Power searching with Google». Dette kurset hjelper deg med å forstå hvordan Google fungerer og hvorfor du kanskje ikke får den informasjonen du vil ha når du søker. Med Dan Russell i spissen, altså ikke Dan Russell den enestående skuespilleren bak «Rainbow rangers» og «SpacePOP: Not Your Average Princesses». Han jeg referer til er den meget dyktige forskeren innenfor Google med det fulle navnet Daniel M. Russell.

Som Sagt så er dette kurset Laget av Daniel M. Russell og kurset går over 6 punkter der det vil være 5-7 leksjoner per punkt. Jeg brukte ca. 2-3 timer på kurset, men det vil variere etter hvor god du er på Google fra før. Det er ganske enkelt og fint med korte videoer og aktiviteter under hver leksjon samt to prøver som omhandler det du har lært i punkt 1-3 og 4-6. Det Russell sier i introduksjonsvideoen er at det han vil oppnå med dette er hvordan å få deg som tar kurset til å bli bedre på å søke med Google. Som jeg vil si han klarer utmerket.

Leksjonen jeg lærte mest av og vil få mest nytte av (Lesson 1.4: The art of keyword choices) (Alle eksempler brukt er tatt ut av videoen, se kilder).

I denne leksjonen forklarer han om hvordan den raskeste måten å søke på er, og hvilket ord du skal bruke for å få best resultat. Han forklarer at det er tre ting du bør ha fokus på, og disse er følgende:

  1. Tenk på hva du prøver å finne ut av: Det han mener med dette er at du ikke skal fylle inn boksen med det første du kommer på når du skal Google noe. Hva du bør gjøre er å tenke på hva de mest nyttige og viktige ordene som du kan bruke og hvilket ord du ikke trenger.
  2. Velg de ordene som du tror vil komme opp på siden: Du skriver inn i søkefeltet det du tror kan være på noen av sidene, hvilket ord ville den som har skrevet det brukt.
  3. Sett deg i tankene til hvilket ord forfatteren ville skrevet: For eksempel så vil du finne ut av hvordan behandle en brukket arm. Ved dette tilfelle ville du ikke skrevet inn ordene «knekt arm». Dette er beskrivende ord, men de som har skrevet om dette skriver mer uformelt og hvis du har en brukket arm eller et barn med en brukket arm, er ikke dette ordene du vil ha.

Ved å bruke relevante uttrykk og færre ord vil søke ditt bli mer spisset mot en retning enn å bruke mange og få flere ganger så mange alternativer enn det du behøver. For å støtte denne uttalelsen Bruker jeg skjermbilder under for å forklare. (Skjermbilder av Victor From) Tenk deg at du blir spurt om følgende: Hva var det den gamle byen i San Francisco bay het igjen? 

Her kan vi se at jeg har brukt en ganske så utfyllende setning, men dette er ikke akkurat det jeg var ute etter. Jeg har fått opp en boks som blir kalt for «question answering» Og den tar ut et avsnitt av en side som skal prøve å svare på det spørsmålet du skrev inn.

I mitt neste forsøk så har jeg prøvd å kutte ned setningen mer, men her har jeg fått opp en liste med forskjellige byer. Det er heller ikke dette jeg er ute etter

Jeg prøver en gang til, men denne gangen så Benytter jeg meg av en uttrykk som «ghost town» som beskriver et litt øde og litt forlatt sted. Ved hjelp av uttrykket så har vi funnet akkurat den byen vi var ute etter, Her kan vi klikke for å se videoer og hva som står i Wikipedia om denne byen.

Hva jeg har lært etter å ha fullført kurset.

Etter å ha tatt dette kurset har jeg blitt smartere på det å søke etter relevant informasjon og forstå hvordan Google fungerer samt blitt bedre til å finne ut av hvordan filtrere gjennom bilder. Jeg anbefaler alle som vil bli en bedre søker å ta dette kurset hvis du har tid og lyst. Klikk her for å gå rett til kurset. Og vil du lære litt mer om hvordan søke smartest mulig på Google kan du klikke her.

Kilder:

https://www.google.com/insidesearch/searcheducation/

http://www.powersearchingwithgoogle.com/ 

https://www.imdb.com/title/tt7967882/?ref_=fn_al_tt_1 

https://www.imdb.com/title/tt7182694/ 

Bildekilder:

(skjermbilder av Victor From)

Airbnb’s verden innenfor delingsøkonomi.

Delingsøkonomi er nå mer populært enn det noen gang har vært og det vil det fortsette med. Airbnb er løsningen på et trygt og velfunksjonert hjem fra en weekendtur til én måneds opphold og med Uber vil du komme deg hjem trygt for en rimeligere penge. Med andre ord så er delingsøkonomi bredt og spennende.

Delingsøkonomi før og nå.

«Før datamaskinens tid ble de fleste avtaler ledsaget av eller annen form for dokumentasjon. For å gjøre handel mer rasjonelt, ble det utviklet rutiner med tilhørende dokumenter når vi skulle bestille vare, for å bekrefte at bestillingen var mottatt, for dokumentasjon på at varene var sendt, for kvittering ved mottak og ikke minst faktura og kvittering for at det var betalt. Det var med andre ord knyttet mange operasjoner og store transaksjonskostnader til tradisjonell industriell produksjon og gande. Årsaken til denne grundige dokumentasjonen var at vi ikke stolte på hverandre i utgangspunktet. Manglende tillit ble erstattet av kontrakter.» Ett avsnitt tatt ut fra boken «Det friksjonsfrie samfunn» av Arne Krokan.

Når vi skal snakke om delingsøkonomi så er det satt stort press på transaksjoner og tillit, transaksjoner er ikke bare sendte penger. Transaksjoner handler også om det å finne hotellrommet/leiligheten, det å få betalt, det å undersøke de som leier ut hotellet/leiligheten om de er ordentlig folk osv. Det andre som må til er tillit, eksempel. Hvis jeg får tilsendt en sjåfør fra uber, så er det ikke på grunn av at jeg stoler på uber, men jeg stoler på alle dem andre som har brukt den sjåføren jeg har bestilt før. Eksempler er tatt ut ifra videoen under og om du vil vite mer om delingsøkonomi anbefaler jeg sterkt videoen.

 Airbnb’s vekst og konsekvenser.

I en artikkel fra NHO reiseliv sier Administrerende direktør i NHO reiseliv, Kristin Krohn Devold dette. «Airbnb er trolig verdens største hotellkjede. I danmark er kapasiteten nå større enn 100 prosent av hotellene, på Island har de 50 prosent av kapasiteten til hotellene, og det samme er i ferd med å skje i Norge.»

Airbnb gir deg akkurat de samme mulighetene for å oppleve det byen du besøker har å tilby, Du vil føle deg velkommen som i et nytt hjem og det er ekstremt enkelt å bestille. Airbnb.no er en ganske enkel nettside og forholde seg til, det ligner ganske mye på når du bestiller hotellrom. Du kan filtrere som du vil med å se hvem som er høyest ratet, prisklassen du ønsker og hvor mange personer dere er o.l.

Airbnb fungerer som tripadvisor for hoteller. På tripadvisor finner du ut av og ser hva andre tenker om hvordan oppholdet og servicen på hotellet er ved å gi dem stjerner i et system der 1 stjerne er dårligst og 5 stjerner er best, i tillegg kan du legge igjen en kommentar. Det hjelper mye for andre som har tenkt seg til samme destinasjon og for hotellet med tanke på tilbakemeldinger og forbedringer.

Ved å gi ut sin egen leilighet til fremmede, så handler det mye om tillit og respekt. Med at den ene parten er ærlig ovenfor den andre. Ett eksempel vil være at utleier sier ifra om det er noe galt med vannet eller at vifta over komfyren ikke fungerer helt som den skal. Samtidig bør leietaker si hva han skal bruke leiligheten/rommet til for at utleier stoler på denne fremmede samt viser tillit. Det har kommet flere saker der leietaker har rasert leiligheten/rommet som er utleid og alt har havnet på fanget til utleier ved at leietaker har forsvunnet. Disse sakene vil oppvekke deg:

Som forståelig er de rasende og frustrert over saken der de har kommet hjem til dette og aner ingen fryd og fare. Innenfor hver og en sak har de snakket negativt om omtalen rundt responsen av Airbnb og de føler at de har blitt lurt av dem. Airbnb kan se ut som de har oversett hele greia helt til de får media omslag over seg og vet at de må respondere.

Det blir spennende å se om Airbnb tar helt av i Norge og oppnår det samme som har skjedd i Danmark de neste årene.

Kilder:

Viral vekst, hvordan fungerer det?

 

Når jeg tenker på viral vekst så er det første som kommer opp i tankene en scene fra «the social network». En film som er basert på oppfinnelsen av facebook som er laget og drevet av Mark Zuckerberg. I denne scenen har skuespilleren som skal forestille Mark Zuckerberg laget en nettside (facemash) for ungdommene som går på Harvard. Nettsiden handlet om å velge mellom hvem av jentene på Harvard som så mest attraktiv ut ved å klikke enten på høyre eller venstre side. Når dette ble satt opp og lansert sendte Mark det videre til noen venner som fikk sansen for nettsiden og startet å sende det videre til deres kompiser, sånn holdte det på i en periode og til slutt hadde Mark skaffet 22 000 hits på to timer. Det er dette viral vekst handler om, når en bruker deler sin nettside til venner, så vil venners venner fortsatte å dele nettsiden hvis den er interessant.

Arne Krokan har et blogginnlegg der han trekker inn dette med viral vekst, i innlegget snakker han om et frokostseminar om digitalt salg som han holdt. Det ble broadcastet på facebook der flere bak Pc-skjermen kunne få med seg og se hva dette handlet om. I innlegget står det videre at det ikke tok mer enn 1 time før den hadde blitt delt ut og sett av 1500 personer. Nettverkseffekten kommer inn i spill med at flere engasjerte mennesker deler videoen til folk som interesserer seg for det samme, som gjør at livestreamingen får flere delinger og seere.

Streaming har tatt over musikken.

Hvor lenge siden er det ikke du har kjøpt et album i form av en CD eller lp-plate, vi trenger ikke lengre fysisk gå til nærmeste butikk som selger disse produktene. For de som driver med disse CD diskene og lp-platene, så vil de alltid ha en utgift ved å produsere mer. Utgiften trenger ikke være stor, men den vil alltid være en utgift som kan bli et problem ved veldig store produksjonsmengder og stor pågang.

Dager som dette kan du bare laste ned de albumene eller sangene du vil ha i dag via Itunes, eller betale en viss sum i måneden som spotify der alle sangene og albumene ligger fra før av. For at dette skal funke behøver det ikke prosessen med maskiner som skal trykke og lage CD-ene, alt blir drevet av disse algoritmene.

Disse tjenestene blir bare bedre ved at flere bruker de, du kan tenke deg at du er helt ny til applikasjonen spotify, du oppretter en bruker og logger inn. Om 1 time skal du holde en fest med en vennegjeng og trenger en spilleliste som passer bra til festen. du har ikke tid til å lage din egen spilleliste siden det er så mange forskjellige artister og sanger som du må søke opp. Ved hjelp av tidligere brukere som har den samme applikasjonen så ligger det allerede drøssevis av spillelister til forskjellige smaker som du bare kan plukke fra. Det er dette som gjør spotify så bra, at jo flere brukere applikasjonen har, jo større utbytte vil du få ut av det.

Kilder:

Krokan, Arne. Det friksjonsfrie samfunn, om utviklingen av nye digitale tjenester. 2015. Ebok.

 

Kommunikasjonskanaler som du burde bruke og bli kvitt i fremtiden.

Ved å bytte kommunikasjonskanaler, vil det hjelpe en bedrift med å bli sett eller vil det bare bli mer kaotisk?

I forelesningen av Arne Krokan gikk han inn på et tema som handlet om hvordan kommunikasjonskanalene ville bli de neste tre til fem årene og tok fram en undersøkelse gjort av «Deloitte global human capital trends 2018». Der Forklarte han hva som ville bli mer populært, og det som ville få en betydelig stor nedgang i kommunikasjonskanalen.

 

Som du vil se ut Ifra modellen er at text, telefon, og ansikt til ansikt møter vil få en reduksjon på 30 prosent eller mer. Derimot nettbaserte samarbeidsplattformer, sosiale medier tilegnet til jobb og direktemeldinger vil bli 62 prosent mer populært om tre til fem år. Her ser du at sosiale medier kommer til å dominere svært mye i fremtiden.

Men hvordan er det med oss nordmenn, vil vi bruke sosiale medier som primærkommunikasjonen eller vil vi foretrekke den klassiske «face-to-face møtene»?

Forfatteren Ole Røgeberg skriver i SSB (statistisk sentralbyrå) at 80% av nordmenn mellom 16 og 79 år bruker sosiale medier, som tilsvarer 4,206 millioner norske borgere. Her er en oversikt over bruken av sosiale medier daglig eller nesten daglig, oppdelt i aldersgrupper.

Som du ser utifra figuren så begynner de eldre å bli mer vandt til sosiale medier enn før, fra 2015 til 2018 har aldergruppene 45-54 og 55-64 år fått en vekst med 19 prosent. Derimot den yngre generasjonen, aldersgruppene 16-24 og 25-34 år har fått en liten vekst med 10 og 4 prosent.

Det blir skrevet at 34 prosent av de mellom 16-79 år med en inntektsgivende arbeid bruker sosiale medier i forbindelse med jobb. Som går inn i det som ble skrevet over ved at de sosiale mediene kommer til å overgå e-mail og «face-to-face møter». Nordmenn i dag i alle aldere har forstått seg mer på fordelene ved sosiale medier i jobbsammenheng og ser hvor enkelt det er å dele sin informasjon ut til verden.

Ved å bruke de riktige kommunikasjonskanalene vil det bli lettere å dele ut viktig informasjon til bedriften din. For at bedriften skal få mest nytte ut fra dette så gjelder det å holde seg oppdatert på hva som er det nye av sosiale medier og om det vil passe for din bedrift.

Kilder:

https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/fire-av-fem-nordmenn-bruker-sosiale-medier

https://www2.deloitte.com/content/dam/insights/us/articles/HCTrends2018/2018-HCtrends_Rise-of-the-social-enterprise.pdf?fbclid=IwAR1Onj858n0fkDBQhXU2E67kUgP7kWP-vG-W5e_AJZfJDCK7FUb2NjbYYuU